Knut Børø markerte seg som mellom- og langdistanseløper på 1970-tallet både nasjonalt og internasjonalt. Han tok åtte gull-, fire sølv- og en bronsemedalje i nasjonale mesterskap. Hans beste notering er 27.56,2 på 10 000 meter som han satte på Bislett i 1975. Med det var Børø første nordmann under 28 minutter på distansen.

Teksten er hentet noe nedkortet fra kondis.no, og ble publisert 12. juli 2024 av Else Husa

På gården Sørstrand på Hitra vokste det opp en søskenflokk på fem: fire gutter og ei storesøster.

– Det var en kjempegod oppvekst der vi organiserte all aktivitet selv uten unødig tilrettelegging fra de voksne. Vi etablerte eget idrettslag som vi kalte «Lyn» sammen med naboungene. Klubbhuset hadde vi i leikestua.

Bilmekaniker

– Jeg tok en praktisk yrkesutdanning. Jern- og metall på Fosen yrkesskole og deretter toårig bilteknisk utdanning på Bilmekanikerskolen på Lade i Trondheim. Etter det jobbet jeg som bilmekaniker på verkstedet hos Fische i Elgesetergata. Dette var en god arbeidsplass, og Arvid Fische var en god arbeidsgiver. Han var interessert i idrett og selv en idrettsmann med skiskyting som sportsgren. Da jeg søkte om å få stemple inn en time seinere om morgenen på grunn av løpetrening, ble det prompte innvilget.  

Fra bedriftsidrett til OL

– Jeg hadde oppdaget at jeg var god til å løpe da jeg var i militæret og begynte etter hvert å delta i konkurranser arrangert av bedriftsidretten. Senere meldte jeg meg inn i Strindheim IL og deltok i mitt første NM i 1971, forteller Børø.

– Det var et fantastisk miljø i Strindheim idrettslag. Ikke minst bidro trenerne til dette med sin måte å oppmuntre og motivere på. Her var det flere gode løpere på laget, bl.a. brødrene Husby, der Stig Roar, som senere ble maratonløper, stakk seg ut.  

Knut Børø entret for alvor norsk friidrett i 1972. Før det hadde han løpt for bedriftsklubben og var relativt ukjent for Friidrettsforbundet. Etter landskampen Norge-Spania dette året ble det lagt merke til at han hadde hatt betydelig fremgang. Han lå riktignok 4 tiendedeler over OL-kravet på 5000 m som var på 13.48,0. Formann i Friidrettsforbundet, Alf R. Bjercke, var imidlertid imponert og ga overfor Tormod Uleberg i avisen Tiden (Arendal) uttrykk for at Børø var en løperbegavelse av de sjeldne og fortjente en tur til OL med tanke på internasjonal rutine for fremtidige oppgjør. Slik ble han med i innstillingen til OL-komiteen og fikk reiste til München sammen med de langt mer erfarne langdistanseløperne Per Halle og Arne Risa.

Terrorangrepet i OL-landsbyen

De olympiske sommerlekene i  München 1972 ble imidlertid en voldsom opplevelse. Det sportslige ble overskygget av at medlemmer i Black September, en militant utbryterfraksjon av den palestinske geriljaorganisasjonen Fatah, brøt seg inn i OL-landsbyen 5. september og tok 11 israelske gisler, hvorav to som satte seg til motverge, ble drept umiddelbart.

Gisseldramaet pågikk i 18 timer og endte tragisk med at alle gislene, fem terrorister og en tysk politimann mistet livet under en mislykket redningsaksjon på den militære flyplassen Fürstenfeldbruck idet terroristene forsøkte å ta seg ut av landet med de gjenlevende gislene.

I en erklæring som ble sendt til de utenlandske nyhetsbyråene i Kairo, tok Black September på seg angrepet og begrunnet det med at hensikten var å få løslatt fengslede geriljasoldater i Israel og tvinge de israelske myndighetene til en mer human behandling av Palestina-araberne som levde i Israels-okkuperte områder. 

Den internasjonale olympiske komite bestemte seg for at lekene skulle fortsette etter en dags utsettelse, mens en minneseremoni for ofrene ble holdt på stadion.

 – Vi var på ingen måte forberedt på en slik gisselsituasjon, og den var vanskelig å ta innover seg. Løperne fikk velge om vi ville avbryte og reise hjem eller delta. Det var en vanskelig avgjørelse, men vi valgte alle å fortsette lekene. Det å ikke gi etter for terror var et viktig argument.  

Per Halle greide å kvalifisere seg i forsøksheatet på 5000 meter og ble nummer sju i finalen på tiden 13.34,4. Arne Risa og Knut Børø røk ut i forsøket.  

– Om gisseldramaet preget oss under konkurransen som var utsatt til dagen etter minneseremonien, er det umulig for meg å vurdere og svare på, sier Børø.

– Vi prøvde vel alle å konsentrere oss om oppgaven å løpe og prestere så godt vi kunne.

NM og gullmedaljer

Etter OL i 1972 fortsatte fremgangen. I NM 1973 ble det gull både på 5000 og 10 000 meter samt gull på 8 km og 20 km terrengløp.

I et intervju med Bergens Tidende 20. juli 1972 fortalte Børø: «Jeg trener bare en gang om dagen i motsetning til de andre langdistansegutta og programmet har jeg komponert selv. Noen trener har ikke gitt meg et eneste tips før jeg kom på landslaget for noen måneder siden. At jeg er kommet så sterkt i år, tror jeg skyldes at jeg aldri tidligere har fått vise meg i gode, jevne felt.»

Treningsmengden skulle imidlertid etter hvert øke betydelig på landslaget med Thor Henrik Mathisen som trener.  

Vellykket EM i Roma

– Grunnprinsippene for vintertreningen var på midten av 70-tallet at jeg forsøkte å bygge opp formen over en 4-5-ukersperiode og tok en roligere uke for igjen å bygge opp over ca. 5 nye uker (se diagram). Jeg levde ikke slavisk etter dette – mye dukket opp som forstyrret opplegget som treningssamlinger og utenlandsreiser.

I 1974 ble Børø, som den første i Strindheim IL, tatt ut til et europamesterskap i friidrett. Mesterskapet gikk i Roma, og her ble han nummer elleve på 5000 m og nummer seks på 10 000 meter. På 10 000 meteren greide han å slå Lasse Virén på målstreken og sørge for en poenggivende plassering for Norge, noe som ikke hadde skjedd siden 1969.

Periodisering: Knut Børø brukte å øke treningsmengden gradvis fra 150-160 km per uke til 200-220 km per uke i løpet 4-5 uker, for så å slippe seg ned til 150-160 km og øke på nytt. 

Konkurranse om rekordene

1975 ble et år med enda bedre resultater og personlige rekorder for Børø. I NM tok han en overlegen seier på 5000 meter på tiden 13.34,2, og han fikk kongepokalen for dette resultatet. NM dette året gikk på Fana stadion som hadde gummiasfalt som toppdekke.

Senere senket han tiden på 5000 til 13.21,8 på Bislett under et internasjonalt stevne. Denne tiden ble stående som personlig rekord på distansen. Samme år satte han norgesrekord og nordisk rekord på 10 000 meter under landskampen Norge – Sverige – Øst-Tyskland på tiden 27.56,2, og med det var han første nordmann som kom under 28 minutter.

Rekorden ble stående frem til Knut Kvalheim senket den til 27.50,8 og videre til 27.41,26 i 1978. I dag er det Sondre Nordstad Moen som har den norske rekorden etter å ha løpt Stadionmila i Kristiansand på tiden 27.24,28 i 2019.

Trøblete treningsperiode

Knut Børø ble som den eneste friidrettsmann forhåndsuttatt til OL 1976 i Montreal, og forventningene var skyhøye. Det hadde imidlertid vært en trøblete treningsperiode. Han gled på isete vei under trening og fikk en alvorlig strekkskade som satt i ryggen og hoften. Treningen deretter ble ikke optimal med tanke på OL-deltakelsen. I slutten av mars i OL-året bestod treningen av en halvtimes løpetrening hver dag i kombinasjon med opp mot en 2-timersøkt i skiløypene.

Gi seg ville han imidlertid ikke selv om det ble lite mengdetrening og færre konkurranser enn det som var planlagt. Og etter hvert steg forhåpningene til OL-deltakelse på begge favorittdistansene.

Uheldig finale i Montreal

I forsøksheatet på 10 000 meter gikk det bra og det ble en kvalifiserende tredjeplass. I finalen gikk det imidlertid tidlig galt. Etter nærkontakt med en av de andre løperne kom han ut av balanse og påførte seg selv en skade på innsiden av låret nær kneet med piggskoen. Løpet var dermed over etter 4 runder.

– Det skulle nesten ikke gå an, sier Børø om skaden.

Da det viste seg at skaden ikke var så alvorlig som først antatt, håpte han på å kunne få med seg 5000 meteren to dager senere. Til tross for intensiv behandling måtte han imidlertid gi opp dette.

 

Fra eliteløper til bonde

Børø fortsatte å løpe etter OL i 1976, men ga opp å satse videre. Strekkskaden som han hadde pådratt seg på holka i Jonsvannsveien plaget ham såpass at det ikke var aktuelt å delta på elitenivå lenger. Han hadde stiftet familie, og hans første datter ble født sommeren 1976  under OL.

I 1988 tok han over farsgården Sørstrand. Nå er den videreført til sønnen, og Knut Børø omtaler seg som aktiv «kårkall» siden 2011. Den aktiviteten gjelder ikke bare å hjelpe til med snøbrøyting og annet forefallende gårdsarbeid. Han har også hatt stilling som fallviltsansvarlig i Hitra kommune og inntil nylig jobbet som bussjåfør for Vy.

Hitra har en stor bestand av hjort, og ved påkjørsler blir viltvakta kontaktet for å avlive eller gå ettersøk av dyret.  

– Jeg var fallviltsansvarlig i mange år og har måttet avlive mange dyr. En rådyrkalv som en nabo hadde kjørt på, fikk likevel en annen skjebne. Dyrlegen ville avlive den, men min kone som er sykepleier, ville det annerledes. Dyret ble operert og spjelket, og etter en måneds tid var den helt frisk. Den levde som både vill og tam alt etter som det passet. Den oppsøkte barnehagen rett som det var til stor stas. Etter et år ble den noe aggressiv og ble plassert i en dyrehage.

– Som bussjåfør ble jeg «avskiltet» med tvang på min 75-årsdag grunnet aldersbegrensning, legger han til.

Børø forteller videre med samme lune underliggende humor at han og en kamerat var på Lofotfiske i et par sesonger. Det var særdeles lite lønnsomt. De ga bort all fisken de hadde fått da de kom hjem, og satt igjen med utgiftene til ekspedisjonen. De var likevel enige om at det hadde vært verdt det.

Treningsstudioet Trimfit finner han også tid til. Her trener Knut kondisjon på tredemølle og primærmuskulatur på romaskin og stakemaskin tre ganger i uka om det ikke er snøbrøyting eller annet gårdsarbeid å hjelpe til med.

Bilder og video fra hans karriere

 

Se video fra Knut Tores karriere

Arkivbilder fra ulike aviser

Fakta:

Fullt navn: Knut Tore Børø
Født: 28. september 1948 på Sørstrand, Hitra
Yrke: Bilmekaniker, senere bonde
Idrett: Mellom- og langdistanseløp
Klubb: Strindheim IL
Perser:
3000 m: 7.49,4 (1974)
5000 m: 13.21,8 (1975)
10 000 m: 27.56,2 (1975)
NM-medaljer:
Gull på 5000 m (1973 og 1975)
Gull på 10 000 m (1973)
Gull på 8 km terrengløp (1973, 1974 og 1975)
Gull på 20 km terrengløp (1973 og 1974)
Sølv på 5000 m (1972, 1974 og 1976)
Sølv på 10 000 m (1976)
Bronse på 20 km terrengløp (1972)
Internasjonale mesterskap:
EM i friidrett i 1974 (Roma): 11. plass på 5000 m og 6. plass på 10 000 m Sommer-OL 1972 (München): slått ut i forsøket på 5000 m
Sommer-OL 1976 (Montreal): gikk videre fra forsøket, men ble skadd i finalen på 10 000 m
Utmerkelser:
Kongepokal (1975)
Æresmedlem i Strindheim IL

Eksempel på treningsuke for Knut Børø

Mandag
Morgen: Løping 45 min – 4 min per km, puls 150
Kveld: Langtur 1 t 30 min

Tirsdag
Morgen: Løping 45 min – 4 min per km, puls 150
Kveld: Hurtig løp 45 min – 3.30 per km, puls 170-180

Onsdag
Morgen: Løping 45 min – 4 min per km, puls 150
Kveld: Langtur 1 t 30 min – puls 150

Torsdag
Morgen: Løping 45 min – 4 min per km, puls 150
Kveld: Langtur 1 t 30 min – puls 150

Fredag
Morgen: Løping 45 min – 4 min per km, puls 150
Kveld: Intervall 10 x 1000 m, 3 min per km

Lørdag
Morgen: Løping 45 min – 4 min per km, puls 150
Kveld: Langtur 1 t 30 min – puls 150

Søndag
Langtur 1,5-2 timer